Kongsvinger

KongsvingerKongsvinger er en liten by i Hedmark, langt sør i fylket. Kommunen heter også Kongsvinger, og ligger på grensen mot Sverige. Nabokommunene er Eidskog, Sør-Odal og Grue. Kongsvinger har bystatus, men er fortsatt noe av ei skogsbygd. Mesteparten av kommunen er skogkledt, selv om det også er gårder og elver der. Selve byen har litt over 10 000 innbyggere.

Gjennom byen renner Norges lengste elv, Glomma. Et annet landemerke er festningen, Kongsvinger festning, som selvfølgelig var en viktig del av norsk forsvar mot svenskene den gangen Norge var del av Danmark. Regionen rundt kalles for Glåmdalen etter det gamle navnet for elva, selv om noen nå også har begynt å bruke uttrykket Kongsvingerregionen.

Stedet har mye gammel og interessant historie. Det har bodd folk i området siden steinalderen, og veien forbi er nevnt i middelalderens sagaer. Der får vi også vite at det sto en gammel, stolt kirke der, kanskje en stavkirke, på Glommas østre bredd.

Arbeidet med å gjøre byen til et viktig del av landets forsvar, til kongens Vinger, startet på slutten av 1600-tallet. Det var mye ufred mellom Danmark-Norge og Sverige på den tiden. Det nye tettstedet ble planlagt av den kjente general Cicignon, som blant annet også sto for byplanleggingen i Trondheim. Fra grunnleggelsen i 1682 skulle det gå over 170 år før Kongsvinger ble kjøpstad i 1844. Selve området rundt festningen er fortsatt preget av den gamle bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet.

Kongsvinger i dag

I dag er byen et jernbaneknutepunkt. Herfra kan du reise med tog nordover til Elverum, sørvest mot Oslo, eller sørøst inn i Sverige. Dialekten i området er preget av nærheten til Sverige, og mange av innbyggerne handler hyppig på andre siden av grensen. Ellers har staten etablert en stor avdeling av Statistisk Sentralbyrå der, og sammen med datafirmaet Ibas gir dette den lille byen en viss dynamisme.